• Ronja Slar

Mjøsfiskeren

Oppdatert: jan. 10



På en terrasse i Gaupen, et lite sted midt i mellom Moelv og Brumunddal, sitter en solbrun og konsentrert mann. Foran seg har han 16 nybundede fluer, og én snart ferdigstilt. Disse skal brukes til sommeren, høsten og videre gjennom de kommende sesongene - alt avhengig av hvor mange fisker som tas på hver enkelt. Erfaring tilsier at det ikke blir få.




Oktober 2017:

Solbrune hender løper over trebitene. Sagflis, spiker og tommestokker ligger på gulvet, i hyllene, på det enda ikke brukte materialet. Det som en gang skal bli trebåt står på støtter midt på gulvet, side om side med bukker, blyanter, tomme kaffekopper og en gammel radio. Føtter i tunge vintersko klamprer opp og ned trapper, frakter lange plankebiter og verktøy ettersom hvor det befinner seg den dagen. Lukten av treverk, høst og kaffe er velkjent her nede i verkstedet, og er med på å skape en atmosfære man trives i - det er noe trygt og hjemmekoselig over det hele. “Ska dekk ha kaffe, ell?” Spørsmålet ljomer gjennom bygget, og samtlige tilstedeværende mumler samtykkende og nikker med hodet. Det er bare en formalitet, alle vet det, kaffen er halvveis gjennom trakteren før spørsmålet rekker å treffe veggen.




Robert Larsen er mannen som har “Mjøsfisker’n” klistret bak på Subaru-en sin. Kjelleren hjemme er selverklært fiskestue, og inneholder alt fra bilder og plaketter, til fluebindingsutstyr og svære flytedresser. Det er et lite rom, med en gammel CD-spiller, trehvite vegger og en hvit dør. Peisen brukes ikke til annet enn oppbevaring, og i sprekken på baksiden henger det flere par med flytedresser og vadere. I rammene rundt om på veggene figurerer det fisk på fisk, gjerne flere av gangen, og i et fiskesnøre i taket henger en gigantisk dregg det står Rappala på. At kjelleren har blitt nedgradert som tilfluktsrom til fordel for et eldgammelt lagerbygg de siste årene, er et faktum, men den skal på ingen måte undervurderes - det er ut kjellerdøra Larsen går når det er fisk på agendaen.


Fra tid til annen dukker Robert Larsen opp i avisene, helst rundt mai måned, og da oftest med en mjøsørret i hånden. Det er sjeldent mjøsfisket som hobby og sport nevnes uten hans navn, og om så er det på “feil side ta Mjøsa”. Som en av mjøskantens mest ihuga fiskeinteresserte, overrasker det ingen at denne interessen favner mer enn selve stanga, snøret og den tilhørende, stereotypiske duppen.


De siste årene har han gang på gang figurert i avisene stående ved siden av et flertall hjemmesnekrede båter, omringet av en likesinnet og engasjert gjeng. Han er formann i jakt- og fiskeforeningen, arrangerer dugnader og arrangementer, har bygget fire båter på fire år, og er en selvskreven skikkelse på Norges største innsjø. Når mai kommer, tar Robert Larsen ut noen ukers ferie. Natt til første mai begynner sesongen, og med mindre Mjøsa er særdeles trass og tviholder på pilking og skøytegåing, fylles innsjøen raskt opp av de umiskjennelige omrissene av mjøsfiskerne denne natten. Hvor vanlig Larsens form for ferieavvikling er hos resten av gjengen er usikkert, men at han selv bruker mai’s tre første uker på å fiske, sove og spise, er en vant tralt.


Veggene i pauserommet er dekket i avisoppslag. Til høsten kommer TV-innslag fra Norge Rundt.

Tidlig vinter 2013, midt i en bursdagfeiring, skulle Robert Larsen stille spørsmålet som skulle sette en ekstra rød ring rundt Ringstrand på kartet. Larsen var på utkikk etter en ny båt, da den daværende begynte å nærme seg den gylne pensjonsalder. Jan Viggo Pettersen, en mann som har erfaring med båtbyggeri, kom med et uforutsett mottilbud på spørsmålet om ledig båt; på betingelse at Larsen kunne skaffe husrom, skulle han stille opp og veilede i prosessen det er å bygge en båt - helt gratis

For de som kjenner Robert Larsen var det ingen overraskelse at denne ideen oppildnet et fra før av handlekraftig sinn, og allerede sensommeren samme år, var alt klart til prosjekt Båtbyggeri. Verkstedet er et gammelt bygg eid av Ringsaker kommune, som egentlig var forespurt av det lokale brannvesenet om å få brukes til brannøvelser. Slik endte altså ikke det nærmere 150 år gamle byggets historie, det fikk derimot en ny skjebne - etter å ha vitnet rivingen av Onsum aldershjem og blitt brukt i samarbeid med RAUS, skulle bygget nå huse en gjeng over gjennomsnittet lidenskapelige mjøsfiskere.


For neida, Robert Larsen er på langt nær alene om å bygge båt. På de fire årene som er gått regner han med at det er kommet ut ca 20 båter fra byggeriet - minst. Beskjedent kommer det også frem at “... det er mange som kommer nedom oss, og følger med på hvordan det skal gjøres og får svar på spørsmål de har, og så drar hjem og lager båten sin i garasjen”.




Nederst i bakken, kun en trapp, en vei og fem skritt ned en skråning unna mjøskanten, ligger båtbyggeriet på Ringstrand.




Han selv er den i byggeriet som til nå har produsert flest båter. Med fagbrev i limtre og hender som klør etter å brukes, har han utvilsomt en fordel, men når de går i gang rundt november og har en tidsramme på ca et halvt år, er det uansett sterkt å levere gjennomsnittlig én båt i året; spesielt tatt i betraktning at han fra før av jobber åtte timer daglig med treverk.


“Av meg? Nei, det er jo ikke det som er viktig da”. Mannen med de brune hendene, som konsentrert binder opp de siste stegene på flua, rister svakt på hodet når spørsmålet om å bli fotografert nede på båtbyggeriet kommer opp. Det er jo ikke det det handler om. Det viktigste der nede er båtene, samholdet og all vaffelrøra som går. "Men det er jo flere som har kommet ned og tatt bilder av oss til avisa, jeg tror folk synes det er artig det vi driver med”.



At folk i omegnen synes det er artig det de driver på med der nede på Ringstrand, er hevet over all tvil. Folk kommer og går litt som de vil nede i byggeriet, både fiskere, familie og andre nysgjerrige som enten har hørt eller lest om prosjektet. Larsen har de siste fire årene blitt en kløpper på å steke vafler og koke kaffe, til tross for at han selv aldri har drukket en kopp kaffe i sitt liv (og likt det). Alle som vil ha får en kopp, og er de lure og kommer på en lørdag, eller en og annen heldig søndag, får de kanskje en vaffelplate eller to og.


Engasjementet skal det ikke stå på når Robert Larsen får for seg at noe skal gjennomføres. “Gjør ting ordentlig med en gang, så slipper du å gjøre det en gang til” er et mantra som går igjen, og er også nøkkelen til hvordan så mange prosjekter kan gjøres og fullføres nærmest parallelt. Når det først skal gjøres, skal det gjøres ordentlig - og er det ikke en båt, er det kanskje en fuglekasse, eller et nytt uthus. Skulle han ikke befinne seg i kjelleren eller båtbyggeriet, er han for det meste å finne et sted utendørs.



For Larsen er en travel mann. Han sitter sjeldent stille lenger enn en time av gangen, og skulle han treffe timesmerket må det være Lars Monsen på TV eller 40 varmegrader i skyggen. Tålmodig når det gjelder er han likevel. Det å sitte stille i båten hele natten, uten garanti for at noe skal skje, vel vitende om at i perioder kan det gå flere netter uten å få napp en eneste gang, er utrolig nok ikke et problem for den rastløse sjelen.


Strandlinjen nede på Ringstrand er dekket av båter, små og store, gamle og nye.

Lidenskapen for fisket kom tidlig. Blant historier om sprengte postkasser og et evigvarende sykkelrace fra barndommen, finner man historiene om trebåter på Mjøsa.

Historier om onkel Rolf som tok han med ut i båt for å fiske, lære å ro - og slik tente gnisten og fyrte oppunder en raskt voksende interesse for mjøsfisket. Som 16-åring kjøpte han sin første trebåt, og 5. juni samme år, med kamerat Rune i båten, ble den første pundingen trukket opp i båten - 6,35 kg tung. Da var det gjort. Dag ut, og kveld inn har Larsen sittet i trebåten sin ute på Mjøsa. Med radioen som skurrende samtalepartner, en kopp kakao og et par brødskiver med pultost på. Motoren som putrer bak, mens båten glir bortover vannoverflaten med dreggen sakte etter. Det er et idyllisk bilde.


Båt nummer tre, bygd på år nummer tre. Denne skal være mjøsfiskerens makker de neste sesongene.

Larsen har hatt fire båter. Den første båten holdt ut i fem år. Båt nummer to holdt ut i tre gode tiår. Da denne måtte pensjoneres og båtbyggeriet gikk i gang, ble etterhvert båt nummer tre og fire tatt i bruk. Den første båten som ble bygd ble testet et par sesonger, men da båt tre stod ferdig noen år etterpå var det klart. De to første båtene ble solgt, begge til to engasjerte fiskere i nærområdet, og båt tre ble tatt i bruk. Larsen har heller ingen planer om å bytte den ut. Da de gikk i gang for fjerde år på rad nede på Ringstrand var den da ubygde båten nærmest solgt før han rakk å begynne på den.


For sånn er Robert Larsen.

Handlingskraftig, dyktig, engasjert.

Og alt kommer tilbake til, og har sitt opphav i, lidenskapen for fisk, båt og Mjøsa.

Det er dette han gjør.

Det er dette han er.


Mjøsfisker.




Mai 2018:

Robert Larsen er ferdig. Båt nummer fire står ferdig pusset og oljet på plassen sin, klar til bruk, og ferdigstilt i god tid til fiskesesongen skal i gang igjen. Dette er båt nummer fire, på år fire, fra de satte i gang hele båtbyggerprosjektet nede ved Mjøsa. Lukten av sagflis og treverk skal ikke lenger akkompagnere sene kvelder, men skal heller erstattes av frisk bris og store forventninger. Larsen drar ned døra til garasjen der båten har stått til nå, og klapper hendene lett mot hverandre for å få vekk støvet. Gjengen der inne slår pappkoppene lett mot hverandre, “gratulerer med ny båt”, og nikker adjø når de en etter en forlater byggeriet for i år. Savne hverandre får de ikke tid til, om en ukes tid eller to skal de møtes her nede på Ringstrand igjen, noen med ny båt og andre med en flaske cola, og valfarte Mjøsa igjen - slik de har gjort i årevis. Da blir det andre, vante fraser, som “gratulerer med fisk”, “har du mært no hell”, og den aldri døende “ska du ha kaffe?”.

For samholdet varer uansett hvor de befinner seg, til lands eller vanns.

Larsen pusser hendene sine lett på arbeidsbuksene igjen, og på spørsmål om hvordan høsten forespeiles, er svaret kort og enkelt:

“Jeg blir vel å bygge en til”.

  • Facebook
  • Pinterest
  • Instagram