• Ronja Slar

Pur glede

Oppdatert: 18. aug. 2019

Pust inn, pust ut. Lukke øynene, høre på bølgene, måkene, latteren. Jeg som egentlig hater måker har på disse få dagene lært meg å sette pris på lyden av de. De er en del av sommerfølelsen, bidrar til at alle sanser fanger opp noe og kan gi denne følelsen senere. På sene høstkvelder, tunge vintermorgener.


Båten som sklir lett over bølgene, vannet som brutalt deles i to og som spruter opp på sidene av skroget og treffer armen jeg lar dingle utfor kanten. Puster inn, lukker øynene, husker, husker, husker, puster ut. Knipser bilder i hodet for å tenke tilbake, blunker ekstra hardt for å gjøre det enda mørkere nå, slik at det blir enda klarere når jeg skal tenke tilbake. Mørkerom på innsiden, tusen inntrykk på utsiden. Bruker én dag på å gjøre ingenting, og den neste på å prosessere den forrige.


Setter rødvinsglasset på bordet, rett ved siden av mobilen som ligger med skjermen ned for ikke å forstyrre meg unødvendig - skulle det være noe kan de ringe, tenker jeg, og fortsetter på boka. Kjøpte den for noen dager siden, er på siste kapittel. Bøker er aldri en dårlig investering, hadde jeg tenkt, og kjøpte min 24. bok for 2018. Begynner å få en god bokhylle. Leter med hånden igjen etter glasset, har blitt rutinert, vet hvor det står, løfter det opp og tar en slurk i det pappaen dør, og gråter litt oppi glasset fordi jeg tenker på min egen pappa, og hvor glad jeg er i han.


Litt ferie i ferien, litt fristed, litt sjøluft, litt rødvin og en god bok. Tid til meg selv, tid til å ta seg tid. Puster mer enn jeg gjør til vanlig, lar utpusten gå like rolig som innpusten, ingenting som stresser. Noen som lager frokost, diskuterer hva som skal med på båten. Har såvidt tenkt på middagen, hva vi skal på kvelden, jeg vil lese bok med rødvin igjen, ingen anelse om morgendagen, annet enn at den skal nytes lik som i dag, på både innpust og utpust, og kanskje med litt saltvann i håret.





  • Facebook
  • Pinterest
  • Instagram